Anmeldelse av «Masters of the universe»

Av og til kommer det en film som mot alle odds vet akkurat hva den er og hva den vil levere. «Masters of the universe» er akkurat den godfilmen vi trenger selv om det kommer med noen forbehold.

FOTO: SF Norge

«Masters of the universe» er nytolkningen av den klassiske 80-tallsserien om He-man / Adam, en prins fra planeten Eternia som blir sendt på rømmen til Jorden med et magisk sverd etter at den onde Skeletor (Jared Leto) erobrer planeten.

Det er mye å ta tak i den oppsummering jeg skrev så la oss gå til verks gjennom listen:

«Masters of the universe» vet akkurat hva den er. Når du har karakterer som heter Skeletor og He-man, med andre karakterer som heter Fisto og Evil-lyn så gjorde Travis Knight et naturlig genistrek med å ikke la denne filmen være en mørk og seriøs film.

Dette er en sprudlende og leken film som aldri forsøker å skjule hvor absurd universet egentlig er, og jeg vil dra en ganske stor sammenligning til filmen «Dungeons and Dragons: Honor among thieves» som kom ut et par år tilbake som gjorde det samme grepet. Den går litt å grenseland når det kommer til hvor lite seriøs den kan være, men jeg synes den klarer å holde seg stødig.

FOTO: SF Norge

Hovedrolleinnhaver Nicholas Galitzine gjør en utmerket jobb som den litt sosete versjonen av He-man som blir presentert i filmen. Ved hans side så har vi Camila Mendes som Teela og Idris Elba som Duncan. Denne trioen har en naturlig kjemi med Teela som initiativtakeren og Duncan som den alkoholiserte sidekicken.

FOTO: SF Norge

For mange er det kanskje et turn-off med at Jared Leto er med i filmen som Skeletor, da har jeg en god og en dårlig nyhet:

  • Den gode nyheten er at du aldri ser ansiktet hans, det er Skeletor du ser og det er Skeletor du får
  • Den dårlige nyheten er at han er definitivt høydepunktet i filmen.

Skeletor er en enkel mann: han hater alt og han vil ha maktens sverd for å få gudelignende krefter. Med sin skarpe dialog og bevegelser hentet rett fra kildematerialet er det vanskelig å ikke like Skeletor som skurk. Med hjelp fra Alison Brie på sidelinjen som «Evil-Lyn» så har du en god skurkeduo som du har lyst til å se mer av.

FOTO: SF Norge

Filmen er 2 timer og 20 minutter lang som dessverre begynner å bli vanlig i filmer for tiden og filmen kunne absolutt vært kortere. Personlig så var det et eller to steder hvor tempoet i filmen gikk ned i sneglefart, men ellers så er ikke jeg så kritisk til lengden på filmen som jeg ser andre er, noe som leder meg til det neste poenget mitt:

Hvis det ikke er klart så digger jeg denne filmen her, musikken er knall og jeg tenker fortsatt på denne filmen dager etter jeg så den. Jeg ser på meg selv litt som en filmsnobb i det negative slaget hvor jeg dømmer filmen før jeg gir de en sjanse.

Ikke misforstå meg med at jeg prøver å si at denne filmen er høykultur for det er den absolutt ikke, men den vet akkurat hva den er og hvor umulig oppgave det hadde vært å gjøre universet med «He-man» og gjengen om til noe seriøst, og jeg kan ikke gjøre noe annet enn å bare respektere de for det som har blitt laget her.

Anbefaling min er at du overlater deg selv til filmen og bare aksepterer det filmen gir deg. De første 20 minuttene av filmen er ganske intens eksposisjon for konsepter og rare ting blir kastet på deg, hvis du klarer å akseptere det så kommer du til å ha en god opplevelse.


Discover more from Krysspunkt

Subscribe to get the latest posts sent to your email.

Kommenter innlegget